Orker ikke mer av denne drittbloggplattformen. Hater designet, oppsettet, utseendet og ALT.
Odalul.blogg.no!!!
I 19 år har jeg egentlig vært allergisk mot sol, bading, stranden og hele sommeren. Denne allergien kommer bare i juni, juli og august. Men i år, på mitt 20. år så gikk plutselig min hyperallergi mot alt som har med sommeren å gjøre bort?! I tre dager på rad har vi hatt 30-35 grader her og hadde det vært sånn varme før da jeg hadde denne mystiske allergien så hadde jeg vært inne og grått i fosterstilling fordi det er så sykt varmt, men ikke i år! Jeg har gått i kjole, uten bukse, uten genser og til og med uten truse. OG, hold i hatten, jeg har BADET…i HAVET. Jeg har klart å bade på en plass hvor det kryr av bakterier, bæsj og krabber. Dette må bety at jeg begynner å bli voksen. Definitivt.
Uheldigvis så har ikke Leah vært hjemme for å kunne observere mammaen sin bli uallergisk(?) mot sommeren slik at hun kan overbevise faren sin om det, men jeg har bilder! Ikke av at jeg bader, men at jeg bare er ute. I dag skal jeg også ut på fart og moro, men i dag blir det tvilsomt noe bading på meg. Jeg kjenner på mine stakkarslige og latterlige ledd og muskler at det å plaske rundt som en tulling i et hav som ikke er særlig oppvarmet ikke gjorde godt. Men vi skal fiske, og når jeg sier VI så mener jeg Chris, Oddmund, Silje, kanskje Jon og noen kompiser av dem, og ikke for å glemme elsklingen til Chris, Totte. Det eneste som gjør meg litt trist var at gradestokken bare viste 15 grader da jeg stod opp og ikke 25 som det har brukt å være, og at det blåser.
I andre nyheter så er jeg ganske ulykkelig når jeg er hjemme. Det viser seg at når jeg lar være å vaske på to dager så ser det faen meg ikke ut her, og jeg er fri for vaskemiddel. Derfor skal jeg snike meg opp til Tinus som er på jentetur med Carinus for å stjele litt flytende mirakelmiddel. Vi pusher nemlig vasketing til hverandre. Jeg har store planer for leiligheten framover. Når Chriz flytter hjem igjen til Kristiansand den 25. så skal jeg ommøblere alt, og jeg skal til og med bli SÅ gal at jeg skal pakke vekk ALT av drit vi ikke trenger. Jeg vurderer å invitere til en jentekveld og lure alle med at vi skal drikke oss fulle og danse til Ops I did it again, mens vi egentlig skal rydde og vaske. For FULL, det kan jeg ikke bli på en måned. Magesåret vet dere, det dreper all lysten min til å leve den førstkommende måneden. Ingen grillmat, ingen mat som er vanskelig å fordøye, ingen koffein, ingen alkohol og ikke så mye brus heller. Da gjenstår salat og vann.
kordan går d me leah ?
gjør litt mer ut av dagan ! gå ut å gjør nå,leah er ingen hindrin hun kan være me:D kor e chris ?
dra ut å bowle me leah å chris f.eks :) d er mye å gjøre :P
Det går superdupert med Leah, hun vokser og er lykkelig, ingenting bedre enn det. Har jeg gitt dere lesere en følelse av at Leah er en hindring i min hverdag for å finne på noe? Om det er tilfelle så kan jeg jo bare avkrefte det med en eneste gang. Leah er ingen hindring og jeg kommer heller aldri til å se på henne som det til å finne på noe. Men kjære deg, du må huske på at Leah er på jobb åtte timer om dagen og når hun kommer hjem så frister det ikke så mye å herje rundt. Og Chris er her han, men han har også åtte timer jobb og trening oppå det igjen. Familielivet er slitsomt og noen ganger stopper bare energien opp for hele familien, og da blir det til at man sitter å venter på at noe spennende skal skje, slik som nå. Det mest spennende som har skjedd er at jeg har fått magesår.
Neida, tulla med at det mest spennende var magesåret, for dagen i dag har vært ganske innholdrisk. Da jeg kom hjem fra sykehuset vandret jeg til byen hele tre ganger, for det var et så utrolig fint vær. Vi har hatt 30 grader i skyggen i hele dag. Når Chris hadde vært på jobb og kom hjem fra trening så fikk vi besøk av en kompis og vi bestemte oss for å dra å fiske, grille og bade. Det har vært en helt FANTASTISK perfekt dag. Jeg har ikke vært så avslappet på lenge. Alt av stress og tanker ga seg, og steike ta det var faen meg godt. Jeg krysser alt jeg har for at været blir like bra i morgen, for da er det samme greia igjen.
BTW!!!! Synes dere at jeg burde bytte tilbake til den gamle bloggen? OG, jeg trenger å komme i skrivemodus igjen, så gi meg et tema jeg kan skrive masse om, bare ett. Det kan være om Leah, bilder, framtidsplaner, WHATEVER som dere vil vite mer om, bare hjelp meg på vei.
Jada, neida, så. Hallo, der. Vel, hva skal man si. Jeg har vært borte, og nå er jeg tilbake. Nei, jeg skal ikke lyve til dere, jeg aner ikke om jeg er tilbake, eller om jeg noengang kommer til å komme virkelig tilbake. Men jeg er i alle fall her NÅ, så let’s make the most of it.
Siden sist har jeg feiret 17. mai, tenkt på å finne ut om jeg skal sette i piercingen min igjen, pottetrent Leah, vært på do, vært på legevakten, vært hos legen, vært på sykehuset, vært i Tromsø, plukket en blomst, laget middag, dusjet, sminket meg, ventet på at livet mitt skal snu i en bedre retning, ventet på at noe spennende skal skje, faktisk satt piercingen inn, farget håret svart og spilt CS. Ikke så veldig mye interresant som dere kan se, men livet har i alle fall gått videre. Litt framover og litt bakover, men dagene fortsetter å rulle uansett.
Egentlig er jeg bare helt tom. Tom for ord, tom for handlinger, tom for kreativitet og tom for energi. Jeg har nothing left to say til noen av dere, hell, til noen i VERDEN, til og med. Jeg har rett og slett bare tømt meg for ord og for alt jeg kan gjøre, og nå er det ingenting mer igjen. Slapp av, jeg er ikke deprimert igjen selv om dere tror at jeg er det med en eneste gang jeg er litt surkete, jeg er bare tom, enkelt og greit. Hvorfor jeg er tom og hvorfor jeg ikke føler for noen ting er bare for mitt hode only inntil videre. Som en liten lek så kan dere jo gjette til krampa tar dere. 15 poeng til dusten som klarer å gjette rett.
Siden jeg faktisk tok motet til meg og blogget så får dere være fornøyde med det, jeg gidder ikke lete fram bilder og knø med den jævla vannmerkinga i dag. Kanskje i morgen, om jeg blogger da. Fortell meg noe pent i mellomtiden, ok?
De siste dagene har vært perfekte! Chriz har vært full av energi, og på dag 1 så stod han opp med Leah, stelte henne, ORDNET HÅRET HENNES og gikk med henne i barnehagen. Når han kom hjem så kom han hjem med jordbær og sjokolade som han smeltet. I dag gjorde han akkurat det samme med Leah, men i dag kom han hjem med donuts, EN NY BLENDER og ingredienser til smoothie. Etter jeg klarte å ødelegge pappas blender med å stikke fingeren i den(les:retard):
…så har cravet etter smoothie vært stort. Så dette passet meg utmerket.
Været har også vært helt utrolig fantastisk bra, nå er det 17 grader i skyggen her, og jeg stortrives. På mandag drar koseklumpen(chriz altså) til kristiansand for å feire med familien hans, så vi skal bruke helgen til litt familiekos. Først var jeg lei meg for at jeg ikke kunne bli med, jeg skulle jo møte familien hans, si hei til Josefine og Joakim og styre litt med Mia, men etter grundig tenking så fant jeg ut at det er for det beste at jeg blir hjemme. Da jeg stod opp var det 10 grader, og jeg er sikker på at jeg svettet som en GRIS i jungelen, så noe sommervær i selveste sommerbyen skal jeg holde meg unna.
Apropo 17.mai liksom, dette blir den FØRSTE feiringen av nasjonaldagen på…fem år, ja. Da jeg var 15 bestemte jeg meg for å boikotte hele forbanna 17.mai. Av med telefonen, pc’en, vinduene skulle lukkes og døra skulle låses. Jeg svarte ikke på en eneste «HIPP HIPP HURRA» melding. Jeg klarte liksom å lure meg unna Leahs første 17.mai og jammen klarte jeg ikke å lure meg unna hennes andre óg, men i år blir det ingen luring. I år kan jeg ikke være dritings på 16 mai, for så å ligge fyllesyk i parken i byen i joggebukse og skittent hår. Neida, i år skal kjolen på, håret skal være rent og jeg skal gå i tog. Jeg kan ikke la min kvalme over nasjonaldagen gå utover lillegull, så jeg får sminke på meg smilet og prøve å ha det bra. Til min glede er det hvertfall meldt fint vær, og det betyr at den fine røde kjolen Leah fikk i julegave hos mamma kan bli brukt igjen.
Janei. Vår helg var ganske så vellykket, det har vært fantastisk vær hele helgen og da er det uaktuelt å sitte inne hele tiden. På lørdag dro jeg og Leah på besøk til pappa, hvor Leah fikk møte pappas kjæreste. Leah blir alltid i hundre når hun skal møte bestefaren sin for hun vet nok at han har «nammenam» i skapet. Når vi var der oppe gomlet hun i seg tre skåler med potetgull, en is og tre epler. Det vises at hun er i en seriøs voksefase, for hun bare spiser hele tiden og MYE. Vi tok masse fine bilder av Leah med speilrefleksen til pappa, og når jeg hjalp han med å overføre dem til datamaskinen fant jeg et nydelig bilde av henne fra julaften. Jeg fikk også en bunke med gamle familiebilder, så dere skal få se noen få av dem.
Dette tok vi hos pappa. Han satte i redigeringsskillsene sine, som dere ser.
Hahah, søsteren min og tanta mi når de var barn. Dette var på dagen hvor mamma og pappa giftet seg.
HER ALTSÅ. Her er meg og søsteren min. Jeg er hun der lille blonde.
Søsteren min og søskenbarnet mitt. De har alltid vært superbestfriends så det var gøy å få et bilde av de to som små.
Og her er bildet fra Leah på julaften. Hadde ikke sutta vært der så hadde bildet blitt perfekt.
På søndag dro jeg og Leah ned til tanta mi slik at Leah kunne få leke med datteren hennes, Alexandra. Jeg tror Leah skjønte at Alexandra var litt yngre enn henne, for hun prøvde stadig vekk å få henne med på noen rampestreker, slik som å gå inn. Leah cravet etter å gå inn, for ute ville hun IKKE være.
Det er så mange som kommenterer at de ligner, selv om det ikke er noe blodsbånd i mellom dem i det hele tatt.
HAHAHA. På dette bildet altså, her snur Leah seg mot Alexandra og hvisker «Kom..så går vi på kjøkkenet». Lille rampguri <3
I dag dro Leah på avlastning og der skal hun være til onsdag, så vi får tre dager til å gjøre…jajo, jeg aner ikke, noe i alle fall. Jeg fikk i alle fall vært på et møte med Venstre i dag, og det var utrolig godt å komme seg igang igjen, så nå sitter jeg her med HUNDRE forskjellige planer for byen vår. NÅ skal jeg straks opp til Tinus for å ha litt jentekos. Vi skal bare drikke te og prate, ikke noe hokuspokus, men det blir dritbra uansett.
Fant ut at det var lenge siden jeg har skrevet et hverdagsinnlegg, men dere må jo skjønne det at jeg gjør ikke særlig mye om dagene. Jeg står opp, vekker Leah, steller henne, tar henne med i barnehagen, går en morgentur, kommer hjem, spiser, ser på Grey’s, dusjer, henter Leah, lager middag og henger med henne og Chriz resten av dagen. Da blir det til at jeg ikke har mye spennende å fortelle.
Vi har hatt FANTASTISK vær denne uken, i dag først ble det dårlig og nå regner det litt. Men fint vær innebærer mye utetid. Så jeg har faktisk kunne ta Leah med ut i bare en genser for å spise is i solen, og det er jo ganske imponerende til Nordland å være, right?
I går var jeg på foreldremøte, og Leah ligger akkurat der hun skal i utviklingen sin. Litt over i snakking. De var imponerte over at hun er så allsidig, hun kan leke med begge kjønn og mange forskjellige leker. Hun har fått to «bestevenner» som er gutter, jeg nevner så klart ikke navnene på dem, men hun er mye med dem. På slutten av møtet fikk jeg en hel del med skryt for at det vises at hun vokser opp i trygge omgivelser og rutinene hennes er strøken frøken. De hadde ingenting å sette fingeren på, så jeg er kjempefornøyd.
I dag drar mine to søtinger på jentetur til Tromsø, eller det blir vel heller en fylletur. Jeg skulle egentlig bli med, men Chriz jobber i dag og ikke har vi pengene til det akkurat nå heller, så jeg får kaste meg med på neste jentetur. Så for å fylle opp savnet mitt for dem så drar vi opp til pappa i dag slik at kjæresten hans får møte Leah. Jeg aner ikke hva vi skal bruke resten av helgen på, sikkert ikke noe spennende. Man kan bare bruke en viss tid på lekeplassen før man blir lei, og jeg og Leah er lei. Kanskje hun har lyst i dag, hun har ikke vært keen på å gå ut etter barnehagen de to siste dagene, hun har vært utslitt siden de har vært ute der HELE dagen.
Ågud nå har jeg blogget mye. SNAKKES.
Folk som ikke trekker bak i bussen. Det er kaldt, det regner, HELL det er en forbanna tornado og skoene dine er klissvåte. Så kommer bussen din, stappfull og det er ingen ledige seter igjen, så du og 20 andre må nøye dere med å stå. Problemet er bare at de 20 andre som kom på før deg bestemte seg for å stille seg HELT foran så du må snike deg gjennom folkemengden for å få plass. Når du endelig har kommet deg bak så skal du av. TREKK BAK I BUSSEN KORTTENKTE KJEMPEDUSTER, DET ER IKKE SÅ VANSKELIG.
Folk som tror de er best i noe men som egentlig suger mest i verden. Ingenting er verre enn å høre på en person, la oss si kompisen din, som skryter av at han NAILA en slide på snowboardet sitt når alle vet at han såvidt klarer å få på seg snowboardskoene. Det nytter heller ikke å prøve å forklare vedkommende, at hei, du er ikke så flink som du tror du er.
Copycats. Folkens…det er ikke artig når du hermer etter andre hele tiden. Hva med å komme på dine egne morsomme comebacks og din egen måte å ordne håret ditt på? Kutt ut «how to do your hair»-tutorials på youtube og gå på badet og prøv ut noe nytt. Hvis du er en så stor del av tapertoget at du må kopiere noe JEG har skrevet for så å LIME det inn på din egen blogg så er det virkelig på tide å begynne å være deg selv. JEG BEGYNTE MED VERDENSHERSKER OG GUD…det finnes ingen mariegud!
Folk som skylder alt på oppmerksomhet og dramaqueens. Det er faktisk mulig å ha et problem uten å være oppmerksomhetssyk eller å være en dramaqueen. Selv om du selv er like innestengt som kjelleren til Fritzl så betyr ikke det at andre ikke kan ha problemer og vise reaksjon. Ikke ALT må gå på oppmerksomhet.
Dårlig hygiene. Man SKAL vaske hendene sine etter man har vært på do, kjære gutter og jenter, uansett om man har gjort nummer en eller nummer to. Og det er ikke en unnskyldning å si «jeg var jo ikke borti». Du vasker hendene dine punktum finale.
Det nytter heller ikke å bare skifte klær to ganger i uken, du er ikke ren fordet om. En dusj i ny og ne er bra. En dusj hvertfall hver TREDJE dag burde være en lov. Alle andre burde bli kastrert og sendt bort. Skitne SKITNE mennesker.
Selvhøytidlige mennesker. Jada, så rakk du opp hånda di den gangen i timen i en alder av 19 år og spurte om ikke Beijing var hovedstaden i Thailand, verden er ikke over selv om du driter deg ut en gang i blant. Man kan ta litt feil og le av det etterpå. Man trenger heller ikke sitte å være gravalvorlig når man snakker om verdenshistorie og grusomme hendelser.
Anti-røykere. Jeg snakker om de der som KLIKKER for at du tar deg en røyk i frisk luft. Joda, man trenger kanskje ikke stille seg inne i et busskur og tenne opp litt kreft når det er barn og lignende som sitter der, men når du faen meg går UTFOR busskuret så burde det ikke være et problem. MIN røyk, MIN kreft og jeg hvor jeg velger å få den kreften er akkurat bare ene og alene opp til meg selv. Give it a fucking rest.
Stygg i trynet. Om du er født stygg så er det egentlig helt greit, men om du GJØR deg stygg med å nappe øyenbrynene dine opp til hårfestet og sminke deg som the joker så er det jo ikke min feil om jeg begynner å le sekundet jeg ser på trynet ditt, er det vel? Og hvordan kan man IKKE se at sminken er LITT over the top og at dine to hårete venner oppfor øynene dine gir deg et sjokkert utseende…h e l e d a g e n?
Det er sikkert kjempegøy å være russ. Jeg tenker på all alkoholen, alle minnene og alle russeknutene. I går satt jeg og klaget til Chriz om at jeg aldri får være russ ordentlig nå, og han svarte meg med hvorfor? Hvorfor skal jeg være lei meg når jeg KAN gjøre akkurat det samme som dem, jeg kan drikke meg full i 17 dager i strekk og jeg kan sitte i undertøyet mitt på skolen, det er bare det at når du er russ så har du en unnskyldning til å gjøre rare ting. Vel, la meg fortelle dere noe, å være russ er å feire at du er ferdig på vidregående, det handler om å ha en lang avslutning på deres liv som studenter, det handler derimot ikke om å oppføre seg som idioter.
Jeg kan skjønne det at mange av dere ikke har intellektet til en gammel brødpose engang, men å ha vanlig høflighet burde ikke være en så veldig stor oppgave. Men selv om alle vet at man ikke spruter ned «sivile» på gaten og at man ikke kaster det stygge trynet sitt ut vinduet på bilen for å rope nedverdigende ting om fremmede så er det liksom lov å gjøre det når man er russ, MEN LA MEG FORTELLE DERE NOE EN GANG TIL, det at dere skal drikke vekk deres resterende dårlige hjerneceller i 17 dager er IKKE en unnskyldning til å oppføre seg som en satans kuk, er det vel?
Så til frøken blond som ropte ut av den idiotiske stygge røde russebilen sin at Leah er stygg, jeg håper du skammer deg. Jeg skammer meg hvertfall på dine vegne. Kan du fortelle meg, er du tilbakestående? Ikke tok jeg meg nær av det, for jeg vet at Leah er alt annet enn stygg. Men det som sjokkerte meg var at når russen må si stygge ting om BARN for å være dritkul så har det gått for langt. Kanskje dere ikke vet det, men 17 dager er ikke for alltid, tro det eller ei, det kommer et liv etter russetiden, og da, da er det ikke jeg som sitter verdighetsløs og full av skam og helvetes stygg hud og ånde etter all alkoholen. Å neida, jeg skal sitte her jeg, og jeg skal hate russen enda mer for nå handler det ikke om at dere feirer, nå handler det bare om at dere skal få ut det barnslige behovet deres om å direkte snakke stygt til fremmede.
Alle fortjener å ha en person som vil gå på glass for å gjøre deg lykkelig, og en som behandler deg som det mest dyrebare i verden. Ingen fortjener å føle seg utelatt, uviktig, uverdig eller usett. Det er viktig å ha en person som du vet vil gjøre alt for deg, som synes du er vakker uansett hvilke klær du har på deg eller hvilken personlighet du har.
Hvem vil vel gå gjennom livet alene? Jeg vil hvertfall ikke det. Jeg vil ha min person, den som alltid får meg til å føle meg som den beste i verden, og det fortjener jeg, det fortjener alle. Det er vanskelig når din person, din støttespiller, plutselig begynner å se på deg annerledes. Når alt det som var morsomt og sjarmerende uten varsel bare blir kjedelig. Når du føler at uansett hvilke nye hårfrisyrer du prøver eller hvor mange nye klær du kjøper så blir det ikke lagt merke til, og ikke for å nevne fortsatt bare kjedelig. Og hva skal man gjøre da, når alt bare blir kjedelig, når du har brukt opp all din energi på å bli interessant igjen? Da er det ikke din feil, det skal jeg si først. Hva slags menneske går og blir «ny» hele livet sitt for å unngå å bli litt kjedelig? Hvis din person plutselig synes du er kjedelig uansett, så kanskje du fant feil person.
Men jeg skjønner det, jeg skjønner alle som prøver, prøver å være best, prøver å være perfekt og prøver å bli «ny» hele tiden. Jeg har lenge prøvd å bli perfekt, alt for lenge. Hele livet mitt har egentlig bare vært basert på å være best og på å være perfekt. Helt til nå, nå bryr det meg ikke like mye lengre. Hvorfor skal jeg bruke min energi på å snakke pent, gå pent, kle meg pent 24/7 og oppføre meg pent når alle jeg omgås med er så lite perfekte som mulig? Ikke misforstå meg, jeg elsker vennene mine, jeg ELSKER at ingen er perfekte, men da gir det ingen mening i at jeg skal gå rundt som denne kopien av Bree i frustrerte fruer.
Men kjære lesere, jeg vet at mange av dere sliter, og jeg vet at det er INGENTING verre enn å ha hundre venner og en hel dunge med familiemedlemmer men samtidig føle seg 100 % alene. Det har tatt sin tid for meg å komme meg til der jeg er nå, og jeg er ikke halvferdig. Men å gå med strak rygg og tenke at de som ikke vil ha meg i livet deres mister noe bra er fantastisk. Det er ikke min feil at jeg konstant blir kjent med idioter som ikke ligner grisen. Alt jeg kommer til å gjøre er å tenke at jeg er for god, jeg er rett og slett for god for drittsekker. Det er dere også, ta kontroll over livene deres. Ingenting er finere enn god selvtillit, og hvis dere føler dere komfortable og selvtilliten deres blir opp i skyene av å ha på dere en genser som er ti år gammel, så gå med den, gå med den til du ikke passer den og ikke tenk på at andre synes du er kjedelig. Mest sannsynelig er vedkommende dritkjedelig selv og gjør ikke LITT innsats engang for å være bra. Og på slutten av dagen, hvem er egentlig best? Du som går med det du føler deg bra i og du som rett og slett bare føler deg BRA eller han/hun som alltid hakker på andre? Så kan dere jo tenke på at om deres person er lei av deg så er det noen andre som får gleden av å være sammen med deg!
